Eidsvoll Hundeklubb - opprinnelsen

DEN FØRSTE IDÈ OM EN HUNDEKLUBB I EIDSVOLL

var tilstede hos meg i 1968. Jeg var da aktiv utøver av brukshund og til dels obedience (LP) med schæferhund i Norsk Schærerhundklubb, avd Oslo. Det var da ingen avdeling mellom Oslo og Hamar. I 1967 ble det snakk om å danne en avdeling mellom disse to byene. Som Eidsvolling så jeg for meg en avdeling i Eidsvoll som ligger midt imellom byene.Slik ble det imidlertid ikke, og Norsk Schæferhundklubb, avd Romerike ble stiftet i 1968 med sete i Lillestrøm. Dette ble begrunnet med at de fleste schæferhundene mellom Oslo og Hamar fantes i Lillestrøm-området.

Jeg slo meg ikke til ro med dette, for kunne jeg reise til Lillestrøm så var ikke veien stort lengre til Oslo - det var ingen forbedring mht veien. For å finne ut litt om antall Schæfere i Eidsvoll-området innkalte jeg igjennom lokalpressen til hundesamling/dressurkurs for alle raser, med fremmøte på Myhrer søndag den 17.november 1968. Jeg hadde allerede da i lengre tid hatt egen spalteplass i Eidsvold Blad om dressur av hund. Dette regnet jeg med ville bidra til en bedre respons på innkallingen, og det viste seg å bli en bra oppslutning. Men schæfere var det få av. Imidlertid ga jeg uttrykk for min misnøye med at den nye avdelingen i Schæferhundklubben ble lagt nesten i Oslo. Derfor foreslo jeg at vi dannet en

HUNDEKLUBB I EIDSVOLL

Dette var det stor interesse for blant deltagerne på Eidsvolls første dressurkurs.

Lørdag den 14.desember kom Lars Norderhaug sammen med Mary Sinkerud bort til meg under en pause, og de var av samme mening - vi måtte starte en hundeklubb. Olav Stein Vandvik, som hjalp til på dressurkurset, var også positiv til tanken. Samme dag, mener jeg å huske, var samtlige tilstedeværende enige om å velge et

INTERIMSTYRE

Og sammen med meg ble Olav Stein Vandvik, Lars Norderhaug og Mary Sinkerud valgt inn i interimstyret.

.

På våre møter, som forøvrig ble holdt hos Mary (bløtkake hver gang), arbeidet vi med lover for EHK på grunnlag av Norsk Kennel Klubbs (NKK) lovnormal. Dette med tanke på et senere samarbeide med NKK. Videre tok vi kontakt med Ulf Gleditsch som foredragsholder på konstituerende møte.

Parallelt med dette arbeidet kjørte jeg dressurkurset og treningssamling helt frem til april 1969. Olav Stein Vandvik og Lars Norderhaug hjalp til med instruktørjobben. I tillegg orienterte Lars et par ganger om hundens røkt, mens Stein tok seg av båndtvangsbestemmelsene. To av landets store brukshundutøvere, Erik Flesjø (for øvrig Nordisk dommer/brukshund) og Arvid Granum - begge norgesmestere, beæret oss med to besøk. De orienterte om brukshund, samt instruerte og demonstrerte med sine egne hunder - henholdsvis Rodney og Peik.

Det ble bestemt at kursavslutning med appellmerkeprøver, og senere foredrag av dyrlege, skulle ordnes av den kommende hundeklubben i Eidsvoll etter at alle forhold var lagt til rette for et

KONSTITUERENDE MØTE

Med lokaler (Breidablikk ved Eidsvoll kirke), foredragsholder (Ulf Gleditsch som «lokkemiddel»), forslag til lover, bevertning osv., ble det innkalt til møte den 28. mai 1969 – og da ble

EIDSVOLL HUNDEKLUBB STARTET

Det var møtt frem ca 25 deltagere og samtlige tegnet seg som medlemmer – som de første i Eidsvoll Hundeklubb. Ulf Gleditsch holdt foredrag over emnet «Hunden – hva den var og hva den er». Gleditsch ga uttrykk for at EHK absolutt hadde sin berettigelse, og at interimstyret hadde gjort en utmerket jobb. At vi allerede før starten hadde gjennomført et dressurkurs med godt resultat syntes han var enestående. Olav Stein Vandvik ledet møtet, og valget av

DET FØRSTE STYRET

Ble som følger:

Formann: Lars Norderhaug

Sekretær: Terje Ranner

Kasserer: Mary Sinkerud

Formann for Bruks- og trekkhundgruppen: Lone Sundt

Formann for Jakthundgruppen: Thore Holseter

Formann for Selskapshundgruppen: Leif Fosserud

Det første året fortsatte vi med medlemsmøter med bl.annet Dr. Philos Johan B. Steen som foredragsholder, dressur og ikke minst verving av medlemmer. En vesentlig oppgave var også å avskaffe, etter vår mening, urettferdig hundeskatt i Eidsvoll, og det klarte vi. Videre, når medlemstallet hadde passert 50 personer, søkte vi om å bli samarbeidende med Norsk Kennel Klubb. Lars tok seg av dressuren (plassøvelsene), og ved siden av at jeg selv drev aktivt med konkurranser innen Norsk Schæferhundklubb, tok jeg meg av brukshundøvelsene «ute i skauen» for en del av EHKs medlemmer.

Terje Ranner